Solhilsen og vinduspuss.

Tidligere i vinter hilste vi sola hjertelig velkommen tilbake til gården. Under årets to mørkeste måneder er det nemlig slik at den ikke klarer av å klatre over Fjølåsen og Middagshaugen på andre siden av dalen. I slutten av januar skinner det varme vinterlyset igjen over huset, stabburet og fjøsveggen; de to siste får en nydelig, varm rødfarge. Det samme gjelder for øvrig også hårfargen til hundene.

Sola skinner gjennom skyene over Middagshaugen. Til venstre i bild ser du noe av skogen som falt under Dagmars herjinger.

Det er godt å se hvordan sola sakte, men sikkert klatrer høyere på himmelen under januar. Eller rettere sagt: hvordan lyset like sakte, men sikkert vandrer nedover lia og får nysnøen i trollskogens graner til å glitre i kapp med sola. Så, en dag, skinner sola plutselig rett inn på stua i noen minutter - et skue som mystisk nok ofte sammenfaller med at man plutselig blir veldig oppmerksom på at vinduene må vaskes (og nei, det blir ingen bilder av det)… Men hva gjør vel det, når vi går imot lysere tider? 

Stabburet og de unge bjørkene bader i det varme vinterlyset.

De siste to ukene har vi opplevd litt av hvert av vær: snø, regn og noen tilfeldige glimt av sola. For egen del har jeg en relativt avslappet innstilling til vær og vind, kanskje delvis på grunn av tiden i Lofoten og her i Lensvika. Været kan forandre seg raskt og det er ikke så mye å gjøre med det: det er best å rett og slett forsone seg med tanken og nyte dagene, uansett om regnet pisker imot ansiktet under turen med hundene, om vinden prøver å forvandle jakken til et seil når man prøver å komme seg frem til postkassen på blankisen eller, for den delen, om snøen laver ned i slike mengder at man begynner å tvile på om det noen gang kommer til å bli vår igjen.

Livet på den norske kysten har faktisk gjort at jeg setter enda mer pris på sola, nå som jeg faktisk ikke ser så mye til den under desember og januar. Min mamma kom med et godt forslag: at vi kunne arrangere solfest her på gården hver vinter, for å feire at sola er tilbake. I år fikk det holde med at jeg tok med meg kameraet ut for å ta noen bilder. Jeg stoppet opp et øyeblikk for å la sola hvile i ansiktet, mens jeg tenkte at dette kanskje er et godt tidspunkt for å gjøre alvor av planene om å begynne med yoga: lærte meg nemlig en gang Surya Namaskara, en serie av syv rørelser som også kalles Solhilsen – kanskje hadde det vært en fin måte å begynne dagen på - fremfor ovn i stua eller ute på verandaen når været tillater det. Og vindusvasken? Den får vente. ♥

Vil du vite mer? Lær deg Solhilsenen på Fri Yoga.
På bildet lengst ned ser du Leeloo demonstrere stilling nummer 5 - Adho Mukha Svanasana eller "Hunden". :)